Guida Tepelena Gazeta Lekdushi Ali Pashe Tepelena
 Faqja Kryesore >> Spiro Shituni

Polifonia Labe - Kenga Labe (faqe3)

Caste te ndjeshme re­citative duhen konsideruar pastaj te gjitha llojet' e kaden­cave, qofshin ato hyrese, te brendshme apo mbyllese etj. Pa thirrje te kesaj natyre, atmosfera e pergjithshme ideo­emocionale e kenges labe, sidoqofte, nuk eshte e plote, ajo as qe mund te kuptohet nese ato mungojne. Qysh ne vitet '30, prof. Eqerem Cabej verejti, "...thelbin e kesaj kenge e goditim me mire duke e quajtur kenge barinjsh... Pershtypja akustike qe krijon kenga labe mund te krahasohet me tin­gullin e kemboreve te bagetive."
Ndikimi i jetes blegtorale dallohet qarte gjithashtu ne muziken popullore instrumen­tore labe.
Se dyti, faktoret shoqerore qe ndikuan mbi kulturen muzikore popullore labe jane, se paku, dy llojesh: marte­sore e zakonore ne pergjithesi dhe te solidaritetit atdhetar. Leberit kane bere e bejne me shumice si martesa brenda fshatrave te vecanta, ashtu edhe jashte tyre.
Ata, si dje edhe sot, marrin e japin gjithashtu qofte brenda, qofte ja­shte zonave te caktuara etnografike. Gjithsesi, martesat bren­da fshatrave kane qene, pergjithesisht, me te kufizuara sesa ato nderfshatare, kurse martesat brenda zonave, si rregull, gezonin perparesi mbi ato nderzonale. Sakaq, marredheniet e solidaritetit atdhetar mes vendasve jane shprehur me force sa here e kane dashur interesat e Atdheut e te kombit, qofte ne te kaluaren e larget, p.sh., kunder sunduesve osmane, qofte ne te kaluaren e afert, kunder shovinisteve greke, im­perilisteve italiane, pushtuesve fashiste e nazifashiste.
Eshte e qarte se faktoret shoqerore, vecanerisht ata zakonore, nuk mund te mos kene ndikuar se brendshmi qe te perftohej nje kulture muzikore e njesuar, me tipare intonativo-modale mbare labe. Prandaj, brenda kultures muzikore popullore labe, homofonia dhe polifonia, muzika zanore dhe ajo instrumen­tore, fshatare dhe qytetare, e grave dhe e burrave, me tere dallimet qe kane mes tyre, i shquajne nje sere tiparesh the­me1ore intonativo-modale te perbashketa.

Leberit kane jetuar e jetojne ne nje truall me male te larta, te ashpra e shkembore, me mungese te ndjesh­me bimesie, klime ne pergjithesi malore, me vere te fresket e dimer te-ashper, por vende-vende edhe mesdhetare, ku vera eshte e nxehte dhe e thate dhe dimri i bute e i laget, duke u kufizuar ne perendim nga deti Jon etj. Ndikimi i kushteve te tilla natyrore reflektohet perseri, sidomos, mbi kengen polifonike labe.

Duke e perjetuar me kujdes, duket se ajo dic ka ngjizur ne permbajtjen ideoemocionale prej qendrimit madheshtor te maleve, forces se tyre, ashpersise, pamjes legjendare, veshtrimit hijerende e krenar - ndoshta per kete arsye nje note e pergjithshme, thelbesore, tipike e
saj shfaqet epizmi i pakrahasueshem. Nga ana tjeter, kenga shumezereshe labe duket se eshte ndikuar ne nje mase edhe nga bukuria e vecante e natyres bregdetare - mbase per kete shkak stile te caktuara muzikore, si, p.sh hi­marioti, pilurioti etj., sjellin, para se gjithash, nje note ka­rakteristike lirike etj. -­

Ndikimi i kushteve natyore shquan gjithashtu nemuziken popullore instrumentore labe, homofonike dhe polifonike. Notat kryesisht lirike te saj, vec tjerash, nxi­ten edhe nga madheshtia e natyres sone. Fyelli dhe culdyjarja si vegla tipike per gjithe Laberine, krijojne pershtypje
e asocacione te qarta te natyres shqiptare.

Ne intonacionet muzikore te tyre shquhet me lehtesi bukuria e peisazhit tone natyror, qe jepet permes botes shpirterore te bariut.
Ndikimi i kushteve natyrore duket edhe ne vallet labe me permbajtjen ideoemocionale shpesh epike, me levizjete gjalla e te vrullshme, shperthimet e brendshme te forta e heroike, melodiken e ndjeshme recitative, ritmiken muzikore zakonisht te perziere, te matur e te theksuar etj.
Se fundi, dukuria e ndikimit te mjedisit gjeografik verehet ne nderti­min e banesave, te cilat, si rregull, jane prej guri, te larta e me dy kate ne veshjet popullore te ngjashme nga njera
zone etnografike ne tjetren; ne menyren e afert te jeteses; ne karakterin e forte e te vendosur, temparamentin burreror e krenar te malesoreve vendas etj.


Se katerti, pastertia etnike fshatare ka ndikuar mjaft per individualitetin e kultures muzikore popullore labe. Leberit, ne te kaluaren, zhvillonin, pergjithe­siht, nje jete artistike folklorike te vecuar, te mbyllur, kon­servatore, relativisht larg ndikimeve te mundshme te ndonje kulture te huaj artistike. Nje jete te tille e percaktonin, deri diku, edhe kushtet natyrore. Ne rrethanat e ketij vecimi, ata kane mundur te rritin e zhvillojne nje folkIor autentik. «Kultura jone popullore ka ekzistuar kryes:isht si kulture vendase fshatare ose kulture vendase qytetare - verejne studiuesit tane. - '"

Kultura fshatare vendase ka gene ne­per shekuj mjaft e mbyllur dhe, per pasoje, etnikisht me e paster, me autoktone. Tiparet etnike origjinale spikatin me fort ne kulturen fshatare. Kultura popullore qytetare vendase dallohej ne vija te pergjithshrne nga kultura e kla­save sunduese dhe e pushtuesve te huaj, par ajo ka gene me e ekspozuar sesa kultura fshatare ndaj ndikimeve kul­turore te huaj . Kur vendi yne ishte i perfshire ne Perando­rine e Bizantit, ne kulturen tone qytetare popullore ose re­flekse u vune re gjurme te kultures bizantine. Pas pushti­mit osman u shfaqen mbi te ndikime orientale.
Pastertia etnike fshatare eshte nje faktor qe ndikon edhe ne ditet tona mbi kulturen muzikore popullore labe. Par, kuptohet qe, sot, ndaj saj, ashtu si rnbi tere muziken dhe artin popullor shqiptar, veprojne edhe faktore te tjere. qe nuk round te mas perfillen, si: jeta e gjalle artistike fol­klorike, veprimtarite e dendura artistike amatore e profe­sioniste, perhapja e shpejte dhe e vazhdueshme e vlerave muzikore te cdo lloji etj. Sic kane pohuar studiuesit, ne sis­temin e qarkullimit te folklorit ne kohen e sotme po perdo­ren gjeresisht edhe mjetet teknike modoerne te informacionit, qe kane nje efikasitet te madh transmetues informativ mbi perdoruesite vlerave folklorike, pavaresisht nga niveli arsimor i tyre.
 

Fillimi

Freskuar me 30 Maj 2007
 

 

     Kush jemi ne Përdorimi dhe te drejtat Na Kontaktoni │ Lidhje │ © 2006 Revista Tepelena